Historie

Jo Gjende

Jo Gjende

Jo Gjende

Jo Gjende sitt opprinnelige navn var Jo Tjøstolvsson Kleppe. Han var født i 1794 på Sørigard Kleppe i Vågå. Faren Tjøstol falt i elva og druknet i 1797 da Jo var bare 3 år gammel, og ikke lenge etterpå døde også moren. Etter først å ha bodd hos sin oppnevnte verge i noen år flyttet han i 1803 til gården Heringstad i Heidalen hvor hans tante og hennes familie bodde. Mannen til tanten døde da Jo var 13 år og han ble snart hennes betrodde på gården siden han var eldstemann. På Heringstad ble Jo buende i over tjue år.

Han kom tidlig med i alt arbeid inne og ute, i innmark og utmark. Og etter hvert utviklet Jo seg til å bli en stor jeger. Han trivdes betre i reinsfjellet enn blant folk i bygden. Mesterparten av sitt voksne liv kom han til å leve et enebuerliv i fjellet, først som «farande fant», sommer som vinter, senere i bue ved Gjendeosen som han bygde omkring 1840. Denne står der den dag i dag, og sees lett fra Gjendesheim.

Jo Gjende ble etter hvert en sagnomsust reinskytter, og det vart fortalt at han skjøt mer enn 500 reinsdyr, for det meste storbukker. En av de vanligste jaktturene var innover Steinflybreen og opp mot Tjørnholstind. Jo Gjende var en stor reinsjeger, men som mange av den tids store skyttere, hadde han en vane som vi i dag ikke er så glade for. Han skjøt nesten alltid de største bukkene. Etter hvert døde villreinstammen helt ut. I dag er det bare tamrein i området. Når du ser en flokk på Steinflybreen, får du forestille deg hvordan det var i Jo Gjende sin tid.

Men Jo Gjende var også noe mer enn reinsjeger. Han hadde modige meninger om styre og stell i bygdaliv og i verden forøvrig. Jo lærte å lese seint, men slukte etter hvert det han kom over, særlig av filosofisk / religiøs karakter. Folk som kom på besøk i hytten hans ved Gjendeosen møtte et originalt menneske, oppvokst i «det skjulte Norge» som århundret var i ferd med å oppdage. Og gjester var det nok av.

Sommeren 1855 kom engelskmannen Blackwell til Gjende sammen med en annen engelskmann (Rathbone) og en tjener. Utover sommeren og høsten tilbrakte de mye tid sammen, og de delte Jos lidenskap for jakt og fjellet, og de kom således meget godt overens. Helt fram til oppunder jul oppholdt de seg oppe ved Gjende og det falt tungt for Jo da han måtte ta farvel med dem ved Ridderspranget. Blackwell falt senere for ei jente fra Vågå og giftet seg med henne og de slo seg ned i bygda. Vennskapet med Jo holdt hele denne tiden. De ti årene som fulgte etter at Jo traff Blackwell og Rathbone var kanskje de beste i hans liv.

Hans ry som jeger nådde etterhvert vidt og han ble stadig kjent med nye og interessante mennesker og han var fremdeles en «urkraft i fjellet». På sine eldre dager flytte Jo til sin gard Brurusten, som han hadde kjøpt omkring 1850. Her døde han i 1884. Det blir sagt at det var bestevennen Jakob Snerle Kleiven som fikk Jo til å kjøpe gården.

«Eg er som du vel veit,
ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells
so tidt eg kann»