Historisk info

Jo Gjende

Jo Tjøstolvsson Kleppe var født i 1794 i Vågå. Foreldrene hans døde da han var barn og han vokste opp hos slektinger på Heringstad i Heidal. Etter hvert utviklet Jo seg til å bli en stor jeger. Han trivdes bedre i reinsfjellet enn blant folk i bygda. Mesteparten av sitt voksne liv levde han et eneboerliv i fjellet, først som «farende fant», sommer som vinter, senere i bua ved Gjendeosen som han bygde omkring 1840.

Jo Gjende som Jo etterhvert ble kalt ble en sagnomsust reinskytter, og det ble fortalt at han skjøt mer enn 500 reinsdyr, for det meste storbukker. Sommeren 1855 kom engelskmannen Blackwell til Gjende sammen med en annen engelskmann (Rathbone) og en tjener. Utover sommeren og høsten tilbrakte de mye tid sammen, og de delte Jos lidenskap for jakt og fjellet. Jo Gjende er på en måte den første guiden i Jotunheimen, som mange henvendte seg til når de ville jakte, fiske og utforske området. Jo møtte bare så vidt de tre engelskmenn som senere skrev klassikeren «Tre i Norge – ved to av dem». Sommeren 1880 som blir omtalt i boken, var Jo sammen med deres guide Jens Tronhus i Fearnley-hytta ved Russvatnet. Jo døde 1884 på sin gard Brurusten som han hadde kjøpt omkring 1850.

Boken «Tre i Norge: ved to av dem» kan du fremdeles kjøpe: En udødelig klassiker fra pionertiden da engelske fotturister våget seg stadig lenger inn blant Jotunheimens ville fjell og de underlige, men vennligsinnede innfødte. Skildret med utpreget engelsk humor!

Kilde: Ivar Kleiven: Gamledågå

 

Gjendine Slålien

Sommeren 1871 ble Kaia Gjendine Slålien født i steinbua ved Gjendebu. En tilfeldig forbipasserende prest døpte henne «Gjendine» den 24. juli 1871 i Gjende.
I barndomsårene var Gjendine hver sommer ved Gjendebu, hun kunne være opptil 3-4 uker alene med buskapen. Senere jobbet Gjendine som budeie rundt på setrene om somrene og som tjenestejente på gårder

i dalen.
Det var en av somrene hun var budeie på Skogadalsbøen at hun traff Edvard Grieg, som ble så fasinert av sangen hennes, at han skrev den ned og brukte den i

sine musikkstykker.
På begynnelsen av 1900 tallet var den hollandske dronning Vilhelmina flere år i Jotunheimen sammen med datteren sin, og Gjendine ble forespurt og takket ja til å være med som en slags hoffdame på turene i fjellet.
Gjendine ble over 100 år, og var rask og bemerkelsesverdig frisk nesten til det siste.

Kilde: Arvid Møller: Gjendine

Peer Gynt

«Har du sett den Gjendin-eggen noen gang? Den er halve milen lang. Hvass bortetter som en ljå. Utenfor bræer, skred og lider, rett nedover urder grå, kan en se til begge sider lukt i vannene, som blunder svarte, tunge, mer enn tretten hundre alen nedenunder. Langsmed eggen han og jeg skar oss gjennom vejret vej. Aldri red jeg slik en fole! Midt imod, der vi for fram, var det som der gnistred sole. Brune ørnerygge svam i det hvite svimle sluk midtveis mellom oss og vandene, – sakket akterut, som fnugg. Isflak brast og brøt mot strandene; men der var ei døn at høre; bare hvirvlens vætter sprang, som i dans; – de sang, de svang seg i ring for syn og øre!»